Nikolai Astrup ville plassere japanernes Fujifjell i Bergen!
Vår egne kjente og kjære hjemstavnskunstner har antydet dette i en av sine skisser. Dessverre laget ikke Astrup (så langt vi vet) et bilde med Fuji i Bergen, men Nebben i Jølster derimot har antatt mye av Hokusais røde Fujikarakter. Nikolai Astrup var i en periode svært fasinert av Japanske tresnitt (Ukiyoe). Det samme var van Gogh, mange impresjonister og andre kunstnere på slutten av 1800-tallet . Van Gogh sa det slik (i et av sine brev til broren Theo); at han ble glad og lykkelig av å studere japansk kunst!
Hva er det med Japanske Tresnitt som gjør at de selv i dag, 2-300 år etter at de ble skapt fortsetter å inspirere og glede mennesker over hele kloden? Japanske tresnitt, eller Ukiyoe, den flytende verdens kunst er et testament til en unik tidsepoke i Japans historie, nemlig Edo perioden (1603 – 1867). Japan var blitt samlet under en eneveldig føydalherre og et nytt og fredelig samfunn ble bygget opp rundt hovedstaden Edo (nå Tokyo).I denne perioden var Japan så godt som 100 % isolert fra resten av verden. Den medfølgende, voldsomme oppgang i byggevirksomhet og handel la grunnen for en stadig rikere middelklasse. Det var denne middelklassens smak og interesser som ”fødte” Ukiyoe.
Ukiyoe henter derfor primært sine motiver blant kjente kabukiskuespillere (Toyokuni)-og Sumobrytere, vakre kvinner (Utamaro) fra Yoshiwara (kurtisanekvarteret) og avslutningsvis i perioden med spektakulære landskapsmotiver av Hokusai og Hiroshige. Ukiyoe var et samarbeidsprosjekt mellom forlegger og kunstner, treskjærer og trykker. Alt ble gjort for hånd og det krevde stor dyktighet (min10 års læretid) for å kunne gjenskape kunstnerens strek og intensjoner i treplatene. Jo mer populært trykket ble, jo flere opplag ble trykket.
Begynnelsen til slutten for Ukiyoe perioden kom med åpningen av Japan i 1854 og Meiji restaurasjonen (slutten på eneveldet) i 1868. Og med det fikk også vestens mennesker for alvor øynene opp for den unike japanske kunsten.
Knut Myrer – 10.08.2008
